 |
Kjersti Kollbotn
Foto: Aud Tåga |
Kjersti Kollbotn er fra Breim i Nordfjord, men bor i Tromsø. Hun er utdannet sivilingeniør og doktoringeniør. Hun har gått på forfatterutdanninga ved Universitetet i Tromsø og er en av fem medlemmer i gruppa Jernbanepoetene, som starta opp i Tromsø i 2003.
Eg er mammma. Eg skal vere god. (2009)
Dette er hennes debutroman. Hovedpersonen, mamma Tove Vik, er kontrollør på vegprosjektet E8 gjennom Ramfjord i Tromsø kommune. Tove Vik er aleine med to barn: Ei jente som hun kaller S, som i løpet av romanen begynner på skolen, og en sønn som hun kaller L, som går fra å være en liten lubben unge til å bli en lang treåring. Tove Vik har, til tross for at hun tilsynelatende er en vellykket person, store problemer med å handtere tilværelsen og å ta vare på ungene. Noe som blant annet fører henne til toppen av Tromsøbrua ei vinternatt. I motsetning til hos mange andre, er det ikke ”dei blåsvarte dagane” (s. 133) som er årsaken til hennes depresjon.
 |
I denne postkassen ved Shell i Storgata postlegger
Tove Vik brevet med annonsen der hun ber om
en ny heim til sine barn.
Foto: Aud Tåga
|
Kjersti Kollbotn lar byen Tromsø være ramme rundt handlinga i romanen. Den kunne egentlig foregått hvor som helst fordi mye av handlinga foregår på det indre planet hos hovedpersonen, men også i direkte relasjon til andre personer blant annet barna hennes. Kollbotn beskriver byen slik den er: Det snør på 17. mai, men det er også sommer og sol i Telegrafbukta en søndag i august. Like før skolen begynner er det sommer i Tromsø og den lille familien går langs sjøen og rundt i gatene og ser på hus: ”L ser på bilane, og eg ser mest på alle påbygga og tilbygga, dei umulege kombinasjonane av byggverk som denne vesle byen er samansett av.” (s.77)
Tove Vik sliter med å være mor, og etter å ha henta ungene i barnehage og på SFO presterer hun å ta dem med på Ølhallen og får dem til å være i ro mens hun drikker sitt øl. Ei natt går hun på ski på fra Rekvika til Skamtinden. I sin iver etter å løpe, legger hun i veg rundt Tromsøya og passerer Strandkanten, Sydspissen, Kvaløyvegen, Hamna og Nordspissen til hun må gi opp løpinga i industriområdet nord på øya og gå heim, våt og iskald.
Mer om Kjersti Kollbotn:
Om Kjersti Kollbotn på Litteraturnett Nord-Norge
Lån bøker av Kjersti Kollbotn på Tromsø bibliotek og byarkiv