Dødelig velkomst
Handlinga starter like før jul, og klubben som møtes for å snakke engelsk treffes på Prelaten, et populært skjenkested på 70- og 80-tallet i Sjøgata 12. En ung engelskmann blir meldt saknet fra et billig pensjonat i byen like ved svømmehallen. Politihuset, hvor politiinspektør Fagermo arbeider for å løse mysteriet med en forsvunnet engelskmann, lå der Nordnorsk Kunstmuseum ligger nå. Det er også referanser til Institutt for språk og litteratur og universitetsbiblioteket ved universitet i Tromsø, som den gang fortellinga utspiller seg lå i Brennbygget, Kaigata 4. Modellen for kafé Viking ved Posthuset må være kafé Sagatun. Det amerikanske informasjonskontoret som holdt til i Grønnegata 60, omtales flere steder som CAI kontoret.
Barnard har lagt en del av handlinga til Hungeren i Tromsdalen. Anton Jacobsens veg, Isbjørnvegen og Binnevegen er sentrale veger i denne fortellinga.
I likhet med mange andre forfattere, trekker også Barnard fram soldagen i Tromsø:
Midt på dagen den 21. januar var himmelen over Tromsø klar og solen dukket opp over horisonten for en kort stund og forgyllet fjorden. Over hele byen drakk damer kaffe sammen for å feire begivenheten, og menn i butikker og på kontorer som hadde gått glipp av den fordi de glemte å se opp fra skrivebordene sine mens det varte, hevdet likevel at de hadde sett den og sa hvor herlig det var at den var der igjen. Alle følte det var selve livet som var vendt tilbake. (s. 23)
Oversatt til flere språk
Barnards bøker er oversatt til en rekke språk. Han har mottatt flere høythengende priser, særlig for sine krimnoveller. I 1994 fikk han The Dagger in the Library, en pris som deles ut av Crime Writers’ Association (britisk forening for krimforfattere) og britiske biblioteker til «den krimforfatter som det siste året har gitt britiske lesere mest glede». I 2003 ble han tildelt The Cartier Diamond Dagger for et livslangt kriminallitterært forfatterskap av særlig høy kvalitet.
Barnard har også skrevet faglitteratur, blant annet A Short History of English Literature (1984) og biografien Emily Bronte (2000).
